81. årsmarkering for frigjøringen av Auschwitz – hukommelse, erfaring og stemmer fra overlevende

6. februar 2026

Den 27. januar 2026 ble markeringen av 81-årsdagen for frigjøringen av Auschwitz gjennomført i Auschwitz-Birkenau med fokus på vitnesbyrd fra overlevende og betydningen av hukommelse.
81. årsmarkering for frigjøringen av Auschwitz – hukommelse, erfaring og stemmer fra overlevende

Markering av 81-årsdagen for frigjøringen i Auschwitz-Birkenau

Den 27. januar 2026 ble markeringen av 81-årsdagen for frigjøringen av Auschwitz holdt på området til det tidligere tyske nazistiske konsentrasjons- og utryddelsesleiret Auschwitz-Birkenau. 21 overlevende fra Auschwitz møttes på stedet for å hedre ofrene og fremheve betydningen av hukommelse i dagens samfunn.

Under det ærefulle beskyttelsespatronatet til Polens president, Karol Nawrocki, deltok representanter for statlige og regionale myndigheter, diplomater, geistlige, givere til Auschwitz-Birkenau-stiftelsen og ansatte ved museer og minnesteder. Arrangementet ble ledet av Marek Zając, sekretær for Den internasjonale Auschwitz-rådet.

Markeringen ved Auschwitz II-Birkenau

Hoveddelen av markeringen ble holdt i den historiske bygningen kjent som sentralbadet ved det tidligere Auschwitz II-Birkenau-leiret, i umiddelbar nærhet til ruinene etter gasskammeret og krematorium IV. Et symbolsk element på scenen var autentiske striper på fangedrakter fra leiren.

Arrangørene valgte at fokus for markeringen skulle være stemmer fra overlevende – både de til stede og de som tidligere har gitt sine vitnesbyrd. For å kunne konsentrere seg fullt om ofrenes og overlevendes erfaringer, ble markeringen gjennomført uten politiske taler. Denne beslutningen fikk enstemmig støtte fra Den internasjonale Auschwitz-rådet.

Vitnesbyrd og refleksjoner

Innledningsvis fikk de fremmøtte og publikum som fulgte direktesendingen høre et sterkt vitnesbyrd fra Załmen Gradowski, en polsk jøde deportert til Auschwitz fra ghettoen i Grodno. Hans familie ble drept i gasskammeret umiddelbart etter ankomst. Gradowski, som arbeidet i Sonderkommando, skrev på hemmelig vis ned notater for å informere verden om Holocaust. Disse tekstene regnes som ett av de mest gripende vitnesbyrdene skrevet inne i leiren. Et utdrag ble opplest av skuespilleren Michał Żebrowski.

Overlevende Bernard Offen holdt også en tale. Han delte sine erfaringer fra Holocaust som en daglig kamp for å overleve og minnet om det hjerteskjærende øyeblikket da han ble adskilt fra sin far ved rampe i Auschwitz. I sitt innlegg understreket han viktigheten av hukommelse som et varsel mot hat, vold og likegyldighet.

Under markeringen ble det også vist korte videosekvenser med refleksjoner fra andre overlevende om betydningen av hukommelse i dagens samfunn, med blant andre Marian Turski, Leon Weintraub, Eva Szepesi, Lidia Maksymowicz og Bogdan Bartnikowski.

Hukommelse som et fundament

I sin tale understreket direktøren for Auschwitz-minnesmerket, Dr. Piotr M. A. Cywiński, betydningen av erfaring og hukommelse i en tid preget av usikkerhet og globale utfordringer. Han poengterte at hukommelse ikke er en byrde, men en kilde til styrke, veiledning og ansvar – både for individet og samfunnet som helhet.

Markeringen ble avsluttet med bønner ledet av representanter for ulike trosretninger og med nedleggelse av symbolske lys på utvalgte steder på leirens område.

Videomateriale fra markeringen

Historisk kontekst

Markeringen av frigjøringen av Auschwitz er fortsatt et av de viktigste øyeblikkene for refleksjon over Holocaust, ansvar og konsekvensene av systematisk folkemord. Et av de mest dramatiske kapitlene på slutten av leirens funksjon var dødsmarsjene:

Auschwitz Dødsmarsj – historie om folkemordet

Kilde

Denne omtalen er basert på offisiell informasjon publisert av Auschwitz-Birkenau Memorial and Museum:

Vi ser alle i dag den store betydningen av erfaring og hukommelse – 81. jubileum for frigjøringen av Auschwitz

Wstecz